Lifjell Kunstsenter
Menu
Lifjell Kunstsenter
I det staselige og flotte bygget oppe i Østerli-bakkene i Bø ligger gamle Lifjell Hotell.
Dette verneverdige bygget er nylig blitt en arena for kunstnere,
kunstuttrykk, opplevelser og læring: Lifjell Kunstsenter.
Dette stedet har en lang historie.
Med denne teksten håper vi å gi deg en kortfattet innsikt i denne rike
historien som forteller om helse, rikdom og fattigdom, visjonære tanker,
pionersjeler, kultur, natur, turisme, nasjonsbygging og norsk identitet.
. Video: Zoe Johanna Eskes -initiativtaker av initiativet Lifjell kunstsenter som forteller hvordan dette ble till.
En dag kom den reisende Johan Fredrik Hoch til Østerliheia i Bø på en av sine mange turer rundt om Telemark. Hoch var lege, født i Østerrike i 1840, og var bosatt i Skien der han i 1887 overtok Svaneapoteket.
Han likte utsikten fra Østerli og den friske, helsebringende fjell-lufta som kunne være bra for de som hadde tuberkulose og vansker med pust og lunger.
Dette måtte være et sted som var godt for menneskelig helse.
Han kjøpte 60 mål og bygde tømmerhus ved hjelp av lokale byggmestre.
Sanatoriet som ble åpnet 1. juni 1893 hadde plass til flere pasienter og skapte arbeidsplasser.
Det tok ikke lang tid før befolkningen i Østerliheia ga uttrykk for at de helst ikke ville ha et tuberkulose-sanatorium i nærområdet.
Etter noen år blei
sanatoriet gjort om til hotell.
Sanatoriet i drift på begynnelsen av 1800-tallet. Det sies at pasientene var friskmeldte når de kunne gå til Jøronnatten, en lang og bratt tur på flere timer. Om dette er sant, er det ingen som vet.
Hoch som drev stedet til han døde i 1910 fikk laget en fiskedam og en botanisk hage som var basert på hans legekunnskap.
Her kunne man komme for å bedre helsen og finne ro i sjelen.
«Stabburet» var det første bygget som blei satt opp på tomta i 1892. Det var et hus som arkitektonisk sett kunne ligne på et stabbur.
Huset blei bygget oppå noe som viste seg å være en branngrav fra vikingtida og da de gravde ut kjelleren, fant de brente beinrester og ei steinøks.
Da bygget stod ferdig blei det feira med stort gjestebud og det blei servert både rjomegraut og heimebrygg før det blei dans med bygdas beste
spelemenn.
Den lafta hovedbygget er fortsatt bevart og er er en viktig del av bygningen i
det som er Lifjell Kunstsenter.
Peisestua, den innebygde fløyen/svalgangen og
noen av rommene i 2 etg. er den gamle tømra fra slutten av 1800-tallet.
1895 (ca.) - 1910 Johan Hoch
1910-1915 Fritz Hoch (sønnen til Johan)
1915-1941 Anne og Aase Aarak
1941-1960 Advokat Eivind Eckbo
1960-1988 Eva Koritzinsky og Hans Harbitz
1988-2003 Einar Abrahamsen og Jørgen Jahre (daglige ledere Frank Løreng og Trond Wøien)
2003-2005 Torbjørn Benestad
I 2005 kjøpte Helge Solberg Solberg bygget og drifta var nedlagt
I 2022 ble foreningen Lifjell kunstsenter etablert med Zoé Eskes som styreleder
Advokat Eivind Eckbo, som var eier av Lifjell Hotell fra 1941, kjøpte i sin tid
Borgja gård i Bø for å dyrke økologisk mat til sine gjester. Han var opptatt av
helsefremmende mat til sine hotellgjester. På storgården Borgja i Bø satte han
også opp en samling gamle tømmerbygninger fra hele Telemark. Etter hans
død ble det opprettet et legat av hans formue som fortsatt støtter gode formål.
I peisestua på Lifjell Kunstsenter er det rundt hovedinngangen en kopi av
kirkeportalen fra Hylestad Stavkirke i Setesdal som var bygget på 1200-tallet.
Eckbo sitt navn er skåret ut øverst i portalen.
Under krigen huset hotellet flykninger fra Finnmark som måtte rømme etter
den tyske tilbaketrekningen.
Eva og Hans Harbitz laget svømmebasseng på Lifjell Hotell både ute og inne
Harbitz bygde ut hotellet med flere rom og hyrte anerkjente arkitekter slik at
det ble plass til mange flere gjester og aktiviteter. Det ble også anlagt en flott
hage og etablert et skitrekk for alpin på jordene nedenfor hotellet.
Eva og Hans Harbitz drev hotellet i sin blomstringstid og var ofte sammen med
gjestene. De guidet dem rundt på turer og fylte hjerter med gjestlig vennlighet.
De arrangerte aktiviteter med både bål, vandringer, ski- og seilturer.
I 1905 ble Norge uavhengig fra unionen med Sverige. Rundt århundreskiftet ble
det viktig å definere hva det egentlig betyr å være et fritt Norge og hva norsk
identitet er. Strømninger i Europa berørte Norge når det gjaldt nasjonsbygging
og interessen for å finne den norske identiteten satte blant annet fokus på
Telemark.
En del av “det ekte norske” ble bygget opp rundt “Telemarksbonden” og hans
familie; deres natur, kultur og levesett. Naturmystikk og det vi i dag kaller
folkekunst blei satt i høysetet. Både materiell og immateriell kulturarv fra
bygdene i Telemark ble en viktig del av den norske nasjonsbygginga.
I Telemarks indre dalstrøk hadde norske bønder bodd med langt færre
utenlandske påvirkninger enn i mange andre deler av landet. Interessen for
indre Telemark økte på slutten av 1800-tallet med interesse for bl.a. felespill,
fjell som landskap, både når det gjaldt turisme, vandring og som motiv. Norsk
natur og kultur med sine malere som Werenskiold, Stadskleiv og Egedius satte
Bø på kartet med både landskapsskildringer og modeller fra nærområdet. Flere
av disse kunstverkene er anerkjente malerier som bl.a. henger på
Najonalmuseet og er en del av Norges Kunsthistorie.
Den første kunstutdannings-institusjonen i Norge blei dannet i Christiania på
1880-tallet samtidig med opprettelsen av Nasjonalgalleriet og De historiske
samlinger, nemlig: Christiania tegne- og maleskole. Kunststudentene skulle ut
og male norsk natur; Werenskiold kom først til Gvarv for å male og brakte med
seg strømninger som fortsatt er levende i bygdene her. Interessen for tegning
og maling samt kunstnerne i kretsen rundt han, har satt sine spor i Midt-Telemark. Private hjem og samlere har tegninger og malerier av Werenskiold,
Stadskleiv og Egedius.
Erik Werenskiold: Telemarksjenter eller “Aften på Lindheim”.
Folkekunsten med rosemaling, treskjæring, folkedrakter, rike tekstiler, levende
sagn, musikk og felespill var levende parallelt med framveksten av mer
internasjonal kultur i Telemark.
Lifjell Hotell har lenge vært attraktivt på grunn av beliggenhet og tilknytningen
til både kulturarv og dens plass i norsk kunsthistorie.
Gjester kom hit med hest og kjerre helt fra Christiania og Scheen (Skien), men
også fra utlandet, for å oppleve Telemark, Norge, frisk luft, fjell og den vakre
naturen her. Vindpekeren på spiret til Lifjell Kunstsenter har form av hest og
kjerre som et symbol på dette.
Lifjell Hotell blei bygget der den gamle bygdeveien slutta på 1880-tallet og blei
dermed et viktig endepunkt. Folk som vandret videre måtte opp det som
kalles Svettelia og videre inn i ‘’det ville fjellet’’.
Det var mye liv med seterdrift, folk og dyr i fjellet på denne tida og det er
mange historier om både hulder og tussefolk på Lifjell.
Mange folk i bygda fikk jobb i forbindelse med drifta på hotellet; kokker, kusker, fjellvandrere, servering- og renholdspersonell. Godt stell på tradisjonelt vis var blanda med nye behov fra de kondisjonerte fra byene. Ønsker blei innfridd og kvalitet og opplevelse var et varemerke for Lifjell Hotell. Eierne verdsatte den norske kulturen samtidig som de imøtekom tidenes behov som endra seg raskt utover på 1900-tallet. Bilene blei oftere og oftere å se; veien bygdes videre opp til Skistallen og seinere opp til Torillstul med stort skianlegg og helt opp til Lifjellstua. Nå er det blitt vei helt inn til Krintokleiva og stor hytteutbygging i det som tidligere var en del av “det ville fjellet”. Sommerlandturistene var en viktig del av næringa de siste tiåra hotellet blei drevet.
I dag er det mange kunstnere som har atelier på Lifjell kunstsenterog som
bruker bygget aktivt, men også i tidligere år har bygget på Østerli husa
kunstnere fra hele verden.
Blant mange historier er det en fortelling av spesiell verdi…
I 1865 blei Torleiv Stadskleiv født.
Å være kunstner var noe litt rart og eksotisk i bygdemiljøet i Bø på denne tida.
Det var viktig å ta del i arbeidet med gårdsdrifta. Alle var avhengige av hverandre i det gamle bondesamfunnet.
Torleiv ville tegne. Han tegnet hjemme bl.a. på frosne vinduer siden familien
hans ikke alltid hadde råd til å kjøpe papir, noe som var dyrt på den tiden.
Da han var voksen og fikk høre at kunstneren Erik Werenskiold skulle komme
til Gvarv, fikk han mulighet til å møte denne kjente Oslo-bohemen for å vise
fram tegningene sine. Werenskiold hjalp Torleiv å komme i kontakt med
kunstnermiljøet i Oslo.
Torleiv kom deretter inn på den “Den kongelige tegneskole” i Christiania og
arbeidet blant annet sammen med Edvard Munch og Christian Krohg på et
atelier som ble kalt for “Pultosten”.
Somrene tilbrakte han i Bø, han hjalp til hjemme og reiste rundt i bygda for å
tjene penger på gårdene. Pengene brukte han til utdanning, materialer,
verktøy og utenlandsreiser for å se på verk og å lære fra de store mestrene i et
mer internasjonalt miljø.
I mai 1892, samme året som Hoch bygde Lifjell Sanatorium, ble Torleiv kjent
med et ungt kunstnertalent fra Drammen; Halfdan Egedius. Ha n dro også til
Østerli den sommeren for å male og lære. Møtet mellom disse to unge
kunstnerne ble et skjebnemøte.
I fellesskap fant de begeistring for hverandre, natur og menneskeskikkelser. De
malte landskap, portretter, gårder og mennesker. De var med på mange fester
i og rundt Bø og Lifjell. Noen av maleriene ble malt med motiv fra gårdene i
Østerli-heia.
Dette maleriet “Spill og dans” malt i 1896 av Halfdan Egdius, sies å være fra suigard Østerli.
Her ser vi felespilleren (i en slags transe?) og 3 kvinner (i en tremannsdans?) og man
kan fornemme suget og magien i dansen, lyden og slåtten.
Halfdan Egedius: Mari Clasen 1895
Halfdan ble plutselig syk som 22-åring og han døde av en infeksjon pga. sopp
fra et strå som han hadde for vane å gå rundt å tygge på, sies det. Han hadde
forelska seg i Mari Clasen, datter av en storbonde i Bø, men forholdet ble ikke
godkjent av faren hennes slik skikken var på den tida. Det henger et flott
portrett av Mari Clasen i beltestakk på Nasjonalmuseet, malt av Halfdan
Egedius. Dette er et av de mest markante og kjente nasjonalromantiske
portrettene i norsk kunsthistorie.
Mor til Torleiv, Ingeborg Stadskleiv, døde i 1900, året etter Halvdan Egedius.
Hun hadde en veldig viktig plass i Torleiv sitt liv og han sa selv at hun var det
eneste mennesket han knyttet seg til i sin ungdom.
Torleiv begynte etter dette tapet å tilbringe alle sine somre på Lifjell.
Han dro ikke lengre til Oslo og på studiereiser til utlandet. Han bodde sommerstid i ei
hytte i Oksladalen, nærmere bestemt Skrubbehiet, (skrubb betyr ulv).
Her malte han Lifjell om og om igjen resten av sitt liv.
Flere hjem i Bø hadde og har et av Stadskleiv sine maleri fra Lifjell i stua.
På hans mange turer til Skrubbehiet passerte han Lifjell Hotell; mulig han tok
seg en rast her. Det finnes brev der det fortelles om en fødselsdag som Torleiv
feiret på hotellet. Vi kan anta at det var en av mange fester kunstnerne var
med på her i Østerliheia.
Det sies at det blei fortalt segner og soger om både huldra, troll og andre
naturvesener som både han og andre hadde møtt i fjellet. Dette er en del av
den levende fortellertradisjonen som fortsatt eksisterer i Telemark.
Torleiv ble kjent som Bø og Lifjell sin lokale kunstner, mens Halfdan Egedius blir
sett på som en av Norges største tegne- og male-talenter.
Til venstre ser du maleriet “Drømmeren” med Torleiv Stadskleiv som modell, malt av Egedius i 1895. Stua er fra gården Bø rett ved siden av der Universitetet i Bø nå ligger. Dette var også en gård kunstnerne hadde et forhold til.
Takket være Torleiv Stadskleiv og miljøet rundt han, kom det kunstnere til Bø
og det ble malt verk med Telemarks-motiver.
Zoe Eskes kuraterte i 2021 en utstilling om Stadskleiv på oppdrag av Midt-Telemark kommune.
Utstillingen hadde tittelen: Stadskleiv – Mor natur kallar
barna sine attende. Ingvar Skobba skrev og lanserte i denne en bok om Torleiv Stadskleiv som ble lansert under utstillingen
og utstillingen ble vist fram i Galleri Stadskleiv i Gullbring kulturhus.
Denne utstillingen var en unik samling av private og offentlige eide kunstverk
utstilt for anledningen. På Lifjell Kunstsenter drømmer en om en gang å kunne
stille ut noen av disse kunstverk.
Et annen historie som har vart viktig for Lifjell Hotell er “Ballongferden” fra Paris til Lifjell i 1870. Ved et uhell under den fransk-tyske krigen i 1870 ble en luftballong i Paris med 2 penkledde franskmenn tatt av vinden og blåst helt til Lifjell. Etter et turbulent og lang tur over Kattegatt i nattemørket satte de 2 franskmennene forvirret sine føtter i snøen på Lifjell mens ballongen fløy mange kilometer videre og havna i Krødsherad i Buskerud. Lifjell Hotell kjøpte minnesteinen som står på Lifjell på stedet der de to menn landet. Hotellet hadde et tilbud av organiserte turen for turister til minnesteinet som er på Seljord siden av Lifjell. Restene av luftbalongen kan fortsett beundres på Norsk Teknisk Museum i Oslo. I 1870 hadde det aldri vært luftballonger eller annet luftferd i bygdenorge og det var også et relativt nytt eksperiment i Paris.
Etter at hotellet blei solgt i 2003 var det vanskelig å drive økonomisk.
Turismen var ikke lenger som før. Det kom flere hoteller i området og
konkurransen var hard.
Helge Solberg kjøpte Lifjell Hotell i 2005 og er også eier og driver av Bø Hotell .
Han bygde om den nyeste fløyen der det tidligere var gjesterom. Dette er blitt til over 20 leiligheter. Med dette var en æra over for det tradisjonsrike turisthotellet.
Den gamle delen av Lifjell Hotell på ca 1600 m2 sto tomt i over 16 år og
fungerte som lagerplass uten strøm, vann og varme.
Huset forfalt.
Det var vanskelig å finne en måte nytte dette herskapelige og vernede bygget på.
I starten av 2021 skulle dette endres da Helge Solberg, som også jobber med eiendomsutvikling, kjøpte den gamle eggesentralen i Bø. Der tenkte han å drive et treningssenter.
Til Helges overraskelse ble den 500 m2 store kjelleren i eggsentralen leid ut til en kunstner.
Zoé Eskes leide kjelleren i industribygget som et kunstnerverksted,
men den nye eieren ønsket etter hvert å bruke dette arealet til noe annet.
Etter noen måneder og flere møter med kunstneren fikk Helge en ide!
Han fortalte Zoé at han eide et gammelt hotell og lurte på om hun ville være med å
se på det, som en mulighet for å danne et kunstnerfellesskap for flere.
For å gjøre en lang historie kort: Zoe så muligheter, hun kontaktet flere kunstnere i hennes
kunstnernettverk i Telemark og etter kort tid var 5 interesserte med på ideen som raskt blei et stort prosjekt.
Ideer tok form, styre etablert, det blei søkt midler, organisert dugnader og en stor oppussing satt i gang.
Høsten 2021 blei det for første gang lys i vinduene igjen etter at hotellet blei
nedlagt. Deretter fulgte varme, vann, støvtørking, rydding, snekring, maling samt tak, tårn – og piperestaurering.
De første fem kunstnerne som blei med på prosjektet med Zoe Eskes var:
Ottar Kaasa, felemaker og spelleman
Bendik Vatne, billedkunstner
Espen Nerhus, ung klassisk maler
Simon Jeppesen, fotograf og friluftslivmann
Marthe Haugerud, forfatter
Kunstnerne med venner jobbet utallige timer på dugnad. Helge hadde flere arbeidere som jobbet flittig på bygget og den 18. mai 2022 ble foreningen Lifjell Kunstsenter stiftet.
Vi har nå 8 kunstnere som leier rom på huset og planlegger åpent hus, galleri og flere arrangement.
Flere bedrifter og kunstnere har tilknytning til
kunstsenteret på forskjellige vis.
Vi ser for oss en kreativ og kunstnerisk framtid.
© 2023 Lifjell kunstsenter
© foto og video: M. Dahl – E. Lundefæret og Z. Eskes